Velkommen som gjest på jorden!

Tekst: Karina S. Lenk – Foto: Anne-Sophie Tombre

«La de små barna komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til.» Markusevangeliet 10,13.

Dette var dagens tekst på søndagsmøtet den 1. desember. Denne dagen var det mulighet for foreldre til nyfødte og små barn, å komme fram med dem for å motta menighetens velsignelse. Det var forstander Bernt Stadven med hjelp fra Arve Kristiansen, som velsignet de små barn som ble båret frem i dag. 

Enkelte barna var bare noen uker eller noen få måneder gamle og lot seg villig holde av den eldre mannen, mens han ba en inderlig bønn, om at det lille barnet må få vokse opp og ha et godt liv. Han ba også om at barnet måtte bli bærer av Guds ånd, og bevare troen og forbindelsen til Jesus. Barna som nærmet seg året eller derover ville helst holdes av mamma eller pappa, men med en hånd på hodet eller ryggen mens bønnen ble bedt. 

Bernt Stadven ba for lille Arthur, den førstefødte i familien Bratlie

I menigheten tror vi på at barna er en Guds gave, og at hvert barn er unikt, med sin spesielle personlighet og sitt livsløp. Å velsigne barna på denne måten har vært praktisert helt fra menighetens begynnelse, og har sitt utsprang i ordene fra Markusevangeliet 10, 13-16:

«Og de bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem; men disiplene truet dem som bar dem. Men da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: La de små barna komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til. Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det! Og han tok dem på fanget og la hendene på dem og velsignet dem».  

Barnevelsignelse, og senere voksendåp

Med barnevelsignelsen ønskes barna velkommen i menigheten, og til Gud som deres himmelske far, som vi tror at de har tilhørt fra da de ble dannet i mors liv (Jeremias 1, 5). Vi praktiserer derfor ikke barnedåp. Valget om å la seg døpe tas av den enkelte selv i voksen alder, når de selv kjenner at dette er valg de selv vil, og er standpunkt de tar for sitt videre, personlige kristenliv. 

Oppmuntring til den viktige oppgaven

Etter at mange barn var velsignet talte Bernt Stadven om å bevares i ydmyk innstilling i livet, lik et lite barn, som er tilhører himlenes rike. 

Møtet fortsatte stort sett som et vanlig søndagsmøte, men med fokus på temaet om å bli som et lite barn. Det ble sagt flere gode og oppmuntrede ord til foreldrene, som står midt i dagliglivets travelhet. En oppfordring til foreldrene, og oss alle, om å være et forbilde og leve det livet en taler om. På den måten vil man kunne knytte gode bånd til barna. 

Det ble minnet om at hele menigheten står bak barna, og ønsker dem velkommen i et varmt og trygt felleskap, hvor de kan vokse opp og få mange gode barndomsopplevelser og -minner. Barn- og ungdomstiden skal være noe man ser tilbake på med glede, uansett hva en måtte velge senere i livet.

Sanger som blir sunget i forbindelse med denne markeringen, er nøye utvalgt i forhold til tema. En av de som tradisjonelt blir sunget starter med disse ord:
«Velkommen som gjest på jorden, velsignede barn av Gud,
Velkommen til løpet på banen, til Herrens tjeneste, du.»

En annen sang har følgende refreng: 

«La ei tanken henge fast ved ting av verden!
Gi din omsorg først til alt det som har liv!
Kun en kort tid er vi her på denne ferden!
Elsk de barna Gud har gitt mens du har tid!»

På den måten støtter sangene opp om bønnen og teksten for dagen, og det hele ble en viktig påminnelse for de som var tilstede om livets verdi.